Jeg kaster meg inn i merkeklær-debatten

Blogging er i skuddet som aldri før, og bloggere er som vanlig med på å forme samfunnet og skape viktig debatt. Jeg er som alltid litt for sent ute til å havne i rampelyset selv, men tenkte at jeg skulle være litt kollegial og støtte en annen medblogger i hardt vær.

Dette gjelder Rannveig Heitmann som nå får så ørene flagrer (med mindre de er operert, da er de nok ikke så bevegelige de heller) bare fordi hun har sagt at barn må gå med merkeklær.
Selvfølgelig må de det! Det er jo attpåtil barnehagen og skolen som har sagt at det skal være sånn: "Husk å merkeklær". (Da regner jeg med de bare har glemt ordet bruke). Her kan dere f.eks se merkeklærene til Mirabell og Joakim.

Uten merkeklær blir det anarki – og da sitter vi der til slutt uten hverken konge eller konfekt.

Jeg kom forresten over noen av merkeklærene til denne medbloggeren, og det viser seg at hun er meget merkebevisst faktisk. Så her har vi alle noe å lære.

Fortsatt blogger

Hva skjer på bloggen? Har fått flere spørsmål om dette. Ihvertfall to.
Og jeg skal ikke legge skjul på at det har skjedd svært lite i blogguniverset mitt den siste tiden.

Har jeg fått bloggblokk? Skjer det ingenting som er verdt å skrive om? De som har lest litt blogger rundt omkring vet at det å ikke ha noe å skrive om slettes ikke er noen bremsekloss i forhold til det å skrive blogg.

Nei, dette har med prioriteringer å gjøre. Jeg var jo ganske ambisiøs her i starten, men den siste tiden har jeg innsett at det finnes ting som er viktigere enn drømmen om å komme på frokost-tv og bli invitert med på Charterfeber.

Drømmen

For å være helt konkret så har jeg nå valgt å prioritere:
Grand Theft Auto V (eller 5 om du vil)

Er det et ledig øyeblikk i hverdagen så går turen sporenstreks til den fiktive byen Los Santos for litt råning, raning, fanteri og kanskje til og med et slag med tennis. Dessuten kan man leve et bloggerliv også inni spillet. Det er flust av alternativer til dagens antrekk, og man kan attpåtil gå til frisøren og få mer hår. Perfekt for alle som er opptatt av sånt.

Hvorfor sitter jeg ikke og spiller nå da? Vel, det er lørdag og tv'en er okkupert av TV2s superprogram Skal Vi Danse. Ingen bloggere er med der. Foreløpig. Men gi det noen sesonger til så dukker de nok opp der også. Stiller gjerne opp jeg. Spesielt det med å vise hvilket nummer publikum må stemme tror jeg hadde kledd meg.

Ring 555 555 555 3

De har forresten dansing i GTA 5 også.

Så dette er ikke slutten på bloggingen. Bare en aldri så liten nedprioritering. Statistikken sier at jeg er kommet halvveis, så da er det nok ikke lenge til bloggingen øker i intensitet.
Og som det heter så fint - vi blogges plutselig igjen.

Urettferdig

Det er nok velkjent for alle at verden er full av urettferdighet. Krig, sult, sykdom og naturkatastrofer er noe man stadig hører om, men kanskje ikke føler så mye på kroppen selv. Men det betyr ikke at vi her i oljelandet ikke opplever vår daglige dose urettferdighet.

Ta for eksempel i dag. De minste ungene sover søtt, og resten av husholdningen er på trening og øving. Far har huset for seg selv, og da passer det jo strålende at i går så ble det som allerede sees på som et av tidenes mest fantastiske spill sluppet, Grand Theft Auto V. Så da er det jo bare å slenge seg foran tv'en og finne frem Dualshock'en? Spillet er jo forhåndsbestilt fra Elkjøp, så da er det vel allerede her?

Neida, det har Elkjøp, ikke klart å få til. Noe som har ført til god stemning blant menn fra 12-14 år på Elkjøps facebookside. Nå har jo Elkjøp allerede brukt noen millioner på å skifte logo, så noen steder må det spares inn. Man kan spare stort på frakt ved f.eks å la belgiske fotturister transportere spillene i sine vaffelfylte sekker.

Så da må man plutselig gjøre mange andre ting.

Som oppvask.

Eller klesvask.

Eller gulvvask. Sammen med noe som fortsatt går på tv.

Og så kan man heller drømme om hva som kunne vært og håpe at det kommer en dag der også denne mannen kan få reise inn i verden der det er greit å stjele biler, kjøre som et svin, rane banker og gjøre kort prosess med de som måtte han noe i mot det.

YouTube

Dagens hår

Jeg følte meg litt elektrisk her om morgenen (ba-dum-tssshhh).

"Hva har skjedd med håret ditt, pappa?" lurte Joakim. Etter å ha tenkt seg litt om konkluderer han: "Åja, no vet eg det. Det er sånn karnevalhår"

For min egen del ser jeg på det som en hyllest til Manchester Uniteds nye midtbanespiller, Marouane Fellaini.

Hei sveis!

Skal du opp?

Det begynner å bli en stund siden jeg har stått på vekten nå, og det har jo hatt sine årsaker. Det har vært både sommer og ferie, sommerferie som noen liker å kalle det. Det sies at når man har ferie så har man lov å kose seg (i motsetning til resten av året?), og jeg liker å følge strømmen.

Så da har det bl.a vært to uker på Mallorca med fullstendig matamnesti og alle hemninger kastet. Her var det tilgang til en velfyllt frokostbuffet, og alt måtte prøves. Så det endte opp som en kombinasjon av lav-karbo og høy-karbo; rett og slett karbo.

Trening har det også blitt dårlig med. Dette er vel det nærmeste jeg har vært høye kneløft i hele sommer:

Og vekten? Den ser da slik ut:

Dette er da en oppgang siden forrige måling på 84

I disse valgkamptider er det viktig å snakke om tiltak, og jeg kan ikke være noe dårligere

* Kosthold: Det skal kuttes kraftig i det generelle inntaket og satses på sunne og bærekraftige verdier.

* Trening: Det skal legges til rette for mosjon i et liberalt regime med målsetninger om et halvmaraton før frokost og jevne knebøy, situps, pushups og stayups i løpet av dagen.

* Kutt: Ingen valgkamp uten kutt. Her må det også kuttes. Hår for eksempel. Begynner å bli tett befolket oppå toppen og det må da gjøre utslag på vekten.

* Kos: Det er viktig at kosen ikke får utarte seg. Her vil det bli gjort en satsing på strenge kvoteringer i avgrensede tidsrom. Det kan gjøres unntak dersom man er på fest og suget etter marshmallows plutselig melder seg.





Med disse valgløftene må det jo bli seier! Ihvertfall frem til julebordene begynner..

Pappaperm oppsummering

Da er pappapermen plutselig over. Så da tenkte jeg det var på sin plass med en liten oppsummering av hva som har skjedd siden starten for tre måneder siden.
Vi hadde jo en del mål og forventninger. Noen har blitt innfridd, mens på en del andre punkter er det fortsatt lang vei å gå.

Etter en fin start på cirka 2 dager bar det rett utfor. Sykdom. Syke småbarn er ikke noe særlig å ha med å gjøre. For det første kan de ikke forklare hva som er problemet annet enn gjennom høy skriking. Og for det andre er det ikke bare til å slenge de på sofaen under et teppe med en brus og Istid et-eller-annet, og bare la immunforsvaret få jobbe i fred.

Så da fikk Mirabell sitt første ordentlige legebesøk med blodprøve og greier. Ingen fare, bare noe halsbetennelse. Og et sår på fingeren.

Planen var også å få Mirabell til å bidra litt med husarbeidet mens vi var hjemme. Spesielt innen klesvask har jeg fått mye bra hjelp. Selv om jeg ikke er helt enig i prinsippet om at man får best oversikt over de nytørkete klærne ved å spre de utover stuegulvet.

Det er også viktig å ta måltidene sammen med barnet. Gjerne også spise det sammen. Det jeg oppdaget var at det er ikke så viktig hvem barnet spiser sammen med, så lenge det er i fellesskap.

Vet ikke helt hva som er favoritten. Tunfisk, Kylling eller Oksekjøtt. Godt alt sammen tydeligvis. Og bra for tennene. Begge to.

Dessverre har ikke Mirabell skjønt at skålen med vann er til å drikke fra, ikke bruke til gulvvask. 

Ellers har vi hatt mye fokus på musikk, og Mirabell er forlengst fortrolig og danser med til introen til Big Bang Theory og Sopranos. Far sjøl har også fått gjort seg ferdig med The Wire og er up to date på Dexter. 

Far har også dradd i land et platinumtrofe på spillet Sleeping Dogs. For de som ikke helt vet hva et trofe i spill er så er det en lite bilde man får opp når man har oppnådd en spesiell ting. Platinum får man når har oppnådd alle trofeer for spillet, og er gjerne et symbol på at man er skikkelig god, eller har brukt alt for mye tid på spillet.

For de som går og venter på GTA V som skal komme til høsten så kan Sleeping Dogs anbefales på det sterkeste som en slags ventepølse

http://www.youtube.com/watch?v=cbCwjEwHwjk

Spillet er ikke altfor vanskelig. Største utfordringen er egentlig den at handlingen er i Hong Kong, og der praktiserer de venstrekjøring. Det er heldigvis ikke lagt inn en egen skademeldingssekvens. Karaoke derimot, det har de.

Og med det var permisjonen unnagjort. Nå har jeg gått over i ferie. Kjenner det skal gjøre seg med litt ferie.

Konklusjon: Permisjon kan anbefales, dersom det er slik at du lurer på om det er noe for deg.

Vektmål

Kom over en litt spennende maskin her på ferie. Hvis du står på den så kan den jaggu fortelle mye spennende om deg selv. Spesielt i forhold til vekt og sunnhet og de greiene der.



Jeg som føler meg så sunn for tiden tenkte at her var det duket for toppscore.





Det ble jaggu et slag i trynet. Eller magen for å være helt korrekt. Idealvekt 72,1 kg??!
Man må jo ta seg et år som krigsfange for å klare noe sånt. 12 kg til å ta av. Veldig mange poser med ostepop det.
Ekstra vrient er det jo når feriemenyen stort sett ser ut som dette




Jaja, da har jeg vel litt å blogge om når høsten kommer også.

Shoppingtvang

Det å være både gjerrig og motebevisstløs kan gjøre det vanskelig å fornye garderoben. Jeg kan gå inn i en butikk og tenke "Se det var jo en fin t-skjorte", men etter et par sekunder slår det meg: "T-skjorte? Jammen det har jeg jo fra før". Og så var den shoppingturen over.

Hvorfor det er flere enn to t-skjorter her er egentlig et mysterium for meg

Men så hender det jo at klærne til slutt går i oppløsning eller, som nå, at midjemål ved kjøp ikke stemmer overrens med det nå litt mer innsnevrede midjemålet. To alternativer finnes jo.
1: Spis mer ostepop og voks inn i den eksisterende buksen
2: Kokevask, 90 grader og se om det ikke blir en ordning.

Å løfte ut buksen og knipse ned mot det aller helligste får meg til å føle meg som en litt sånn middels skitten politiker

Når tyngdekraften vinner. Kan også være mote har jeg sett.

Eller så må man rett og slett kjøpe seg en bukse som passer.

Og da må jeg et øyeblikk inn i gammalmanns-modus:

Før så var en dongeribukse en dongeribukse (eller så var det en Levis). Men nå har de jo alle slags varianter. Og måten de varierer på er ved å forhåndsslite buksene. Sånn at du kan få kjøpe deg en bukse som ser ut som den har vært brukt i 5 år allerede, av en kar som kryper mye rundt på knærne. Du får til og med bukser med hull i! Aff aff aff. Jeg mistenker at det er fordi ungdommen no til dags er så late at de må ha bukser som får det til å se ut som at de faktisk er i aktivitet og ikke bare sitter på ræven hele dagen (tror ikke man får bukser som er ferdig slitt i ræven. Av nettopp den grunnen)

Denne koster smålige 600 kroner hos Jack And Jones

Den gamle mannen går og legger seg nedpå litt igjen.

Men jeg klarte altså å finne meg en bukse til slutt, veldig lite slitt, med hull til begge bena og lommer både foran og bak.

Nye klær forutsetter selvsagt også litt posering når man driver med blogg.
Jeg har sett på tv at alle som har ny bukse er veldig alvorlige. Kanskje litt sinte til og med. "Ja, eg har fått ny bukse! Ka faan bryr det deg då? Ska du ha bank eller?"

Neste bukse kan forventes innkjøpt tidligst om 4 år.

Hyttetur

Hytten er en del av den norske folkesjelen. Et sted man kan dra for å koble av etter en strevsom uke på jobb,og kjenne naturen tett på kroppen.
Det er også et sted fem glade bergensgutter kan låne fra den enes foreldre for å reise tilbake i tid og ha en helg med god mat, syndig drikke og tøysete humør.

Siden vennene mine er litt skeptisk til dette med internett (man skulle tro de var 70 år gammel) og fri flyt av informasjon, har jeg valgt å anonymisere de. Jeg reiste da altså med John, Axel, Råni og Sigbjarne. Gutter i sin beste alder. Småbarnsforeldre med hus, stasjonsvogn og salt i grøten. Klar for en helg uten nattevåk og bleieskift. Forhåpentligvis.

Nei takk, hold meg unna det der Internettet

Da vi ankom hytten i syv tiden på fredagen var stemningen elektrisk og ambisjonsnivået på topp. Lang reise med høy utetemperatur gjorde at det bare var lunken øl å få, men det la ingen demper på humøret. Det ble hamburger forvarmet på engangsgrill til middag og guttene koste seg med både rødvin og konjakk. Det førte selvsagt til dype og seriøse samtaler langt inn i natten.

Helt rolig kosepils

"Filoschofi sa du?"

Vi hadde store ambisjoner for den følgende lørdagen. Fjell skulle bestiges. En ny fest skulle holdes.
Dessverre måtte gjengen innse at både evnen og viljen hadde forlatt oss.
Vi ble likevel lokket/lurt med på dugnad og gjorde en god figur der. Kjekt å jobbe med folk som er såpass gamle at de refererer til deg som ungdom.

Arbeidskarer

Utover dagen ble det opptil flere små middagslurer på reisefølget, og etter en altfor kraftig fajitas-middag ble det en bedagelig stemning utover kvelden og tidlig i seng på sletne småbarnsforeldre som tidligere kunne feste til solen står opp.

Fortsatt plass til mer på lefsen

Friske og uthvilte på søndagen måtte vi selvsagt avslutte med stil og en skikkelig voksen frokost. Her ble det disket opp med eggerøre, speilegg, bacon og bananpannekaker. Siden ingen av de andre deltakerne driver med noe blogging der de kunne ha skrytt meg opp i skyene for en fantastisk innsats så får jeg heller gjøre det selv. Hyllesten fra resten av gjengen var rørende.

Nam, dette legger seg i blodårene ja

Pannekakerøren derimot skal jeg ikke ta helt fullstendig æren for. Litt på grensen til creepy kanskje, men husfaren har vært inne på bloggen til en 16 år gammel jente og funnet inspirasjon. My Little Kitchen heter den, og om du ikke trenger å tenke så mye på vekten er det mye å hive seg over der.

Apropos vekt så lar jeg helgen synke og fordøye litt mer før jeg tar noe mer kontroll på den.

Summa summarum, som de kule guttene sier, så var det en trivelig helg i meget godt selskap. Med en gjeng som skal kose seg enda litt mer med Heyerdahls konjakk og Captain Morgans læskedrikk så snart ungene vokser til og det går an å ta med seg ørlitegranne overskudd på hyttetur.

Morgenstund

Smaker ikke akkurat gull dette her




Men så fornøyde er vi altså når vi har fått en hel natt med uforstyrret søvn.
God morgen!

Dagens hår

Det er på høy tid med litt motestoff igjen. Denne gangen er det hårmote. Eller frisyre som man gjerne også kaller det.
Jeg har nemlig kommet over en ny og spennende hårvariant som er lett å vedlikeholde, men samtidig gir mye variasjon. Jeg har valgt å kalle den: "Åfaanerdetsånnjegserut", oppkalt etter reaksjonen man gjerne får i det man passerer et speil for første gang.

Fremgangsmåten er ganske grei. Det er egentlig bare å komme seg opp av sengen om morgenen (ikke alltid nødvendig det heller) og deretter bare overse alt som har med hårpleie å gjøre.
Resultatet blir da noe som dette

"Av og til. Når jeg ser meg i speilet"

Mugshot

Denne stilen kan også fint kombineres med "Dævennåerdetpåtideåbarbereseg" looken.

I et samfunn der det viktig å spare inn tid der man kan, har jeg stor tro på at dette er veien å gå hva gjelder hår. Hvis du ser meg tråkke rundt på et kjøpesenter med det som tilsynelatende ser ut som et ustelt hår, så vil jeg herved få erklære at dette er motebevissthet på et helt annet nivå, og du er hjertelig velkommen til å ta følge i trenden.

Vektoppdatering

Det er lenge siden det er skrevet noe om vektreduksjon her på bloggen, og folk flest tenker vel at nå ligger Per'en på sofaen med ostepop og cola og sprenger stadig nye grenser på vekten.

Jeg skal innrømme at det kom en bitteliten smell i forbindelse med påsken. Det hadde sine naturlige årsaker. Jeg var jo alene hjemme, men hadde kjøpt inn snop til å forsyne en gjennomsnittlig norsk storfamilie. Så der måtte jeg spise alt sammen selv.
I tillegg invitert mor på både pinnekjøtt og raspeballer, og alle vet at det er middager som det ikke finnes små porsjoner til. Og når mor litt senere serverer kaffe, sjokolade og en stor skål med is så kan man jo ikke såre henne ved å takke nei. Ingen er så ond.

Busted!

Så etter påsken stoppet vekten på 88,2. Det var jo ikke mer enn 300 gram opp siden forrige måling. Eller litt over to små poser med ostepop (synes måleenheten ostepop er meget beskrivende. 1 ostepop = 130 gram for de som måtte lure).
Så en kjempesprekk kan man vel ikke kalle det.




Siste måling viser derimot at det har vært gjort en god innsats den siste tiden.

Den Bergenske MageIndex'en er nå på 25,6, og den kaller meg fortsatt tjukkas så det må nok jobbes videre. Mye av grunnen til den siste tids nedgang er nok denne pappapermen jeg driver på med om dagen. Det er to faktorer som spiller inn der.

For det første holder jeg meg unna kantinemat og alle dens fristelser og pestomarinerte torskefileter.

Men det andre og kanskje viktigste punktet er at jeg nå får store mengder mosjon. Lille Mirabell foretrekker å ta formiddagsluren i vogn og da er det ut på tur som gjelder. Saken er bare den at her i Nipedalen er det oppoverbakke uansett hvilken vei man går.

"Jeg gikk en tur på stien". I oppoverbakke så klart. "Koko!"

Utsikten til Mirabell blir dermed i hovedsak denne:

I anledning nedgangen tenkte jeg at jeg skulle finne frem noen plagg av typen "slim-fit" for å teste festeevnen.

Seriøs "posing" ved nybeiset bod. Ikke av meg. Men jeg kjøpte beisen.

T-skjorten har ligget såpass lenge i skapet at den kule logoen eller hva det nå var har myglet vekk.Men slim-fit'en funker ganske bra.

Neste utfordring nå er å komme seg gjennom grillsesongen med æren i behold.