torsdag 31. januar 2013

Tjukkas

Mulig sokkene legger til noen ekstra kilo
Ingen vei utenom. Det er på tide med en liten livsstilsendring. Jeg er for tiden 181 cm og veier 93 kg, noe som gir meg en Bergensk MageIndex (BMI) på 28,4, og da får jeg grei beskjed om at jeg er overvektig (med mindre jeg er veldig muskuløs. Det er jeg ikke. Jeg er muskelløs *humre-humre*).
Den er ganske så direkte denne her BMI'en, så om du er av den følsomme typen bør du være forberedt på et lite sjokk. Eventuelt får du se om du kan finne en mageindex som sier "Jo, du er glad i mat, og det er jo kjekt. Jeg sier ikke at du er tjukk, men om du tilfeldigvis skulle miste en 10-15 kg så hadde du sikkert kledd det også".

Så da tok jeg ansvar og gikk rett til fruen og sa: "Vi er for feite! Vi trenger å ta av haugevis med kilo!". Hun ble kjempeglad og sa "JA! Det gjør vi!".
Dersom noen tror at det var slik det faktisk foregikk så har dere min dypeste medfølelse. Dere har tydeligvis mye igjen å lære i livet. Om noen mot formodning skulle ha gått frem på en lignende måte, og overlevd, så hører jeg gjerne fra dere.

Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Er det ikke greit å være litt smålubben og tillate seg å kose seg litt ekstra med mat og drikke når man vil? Det er slik jeg har holdt på de siste årene, og det har egentlig vært helt greit, men når vekten gradvis bare øker og øker må man på et eller annet tidspunkt si stopp. Det kan visstnok være helsefarlig også - tenk bare på det stakkars trollet som kappåt med en liten gutt kalt Espen (og som helt klart viste anorektiske tendenser).

Hvordan går jeg så frem? Det er så enkelt som å være bevisst på hva man spiser og hvor mye. I tillegg skal jeg prøve å øke aktivitetsnivået. 1-2 økter med fotball i uken er ikke så aller verst i utgangspunktet, men det er fullt mulig å få til mer.

Hva er målet? Jeg har ikke satt meg noe eksakt kilomål. Jeg skal være fornøyd når jeg klarer å få på meg den fine fargede buksen i størrelse L jeg fikk til jul uten å miste pusten.
Strammer litt i livet ja

Jeg har også en skjorte jeg fikk til jul for 2 eller 3 år siden. Den er av typen slim-fit, og det er akkurat dette slim-konseptet som har vært litt vanskelig for meg. Hadde vært kjekt å kunne bruke den før den kommer inn i neste motesyklus. Har dessuten en del andre klær som har krympet i vask over tid, og jeg er altfor gjerrig til å drive og kjøpe nye.
Fare for eksploderende skjorteknapp

Om jeg målmessig skal sammenligne meg med andre betydningsfulle mennesker kan vi se på følgende:

Ryan Giggs
Antonio Valencia
Ryan Giggs, 39 år, 180 cm, 68 kg. Litt lang vei å gå kanskje. Mannen har jo alltid vært slank og lettbeint - litt som han ene hjelperen til Askeladden som løp etter vann på verdens ende. Giggs driver også med yoga og regelmessig utroskap. Hva det har å si for vekten er ikke godt å si, og jeg har heller ingen planer om å finne det ut.

Antonio Valencia, 27 år, 181 cm, 78 kg. Den raske og råsterke Ecuadorianer på høyrekanten (for tiden fullstendig utav form) har en kroppsbyggning som stråler sunnhet og velvære. Spiller ofte i en draktstørrelse for lite, antageligvis bare for å vise seg litt frem.

Jeg forteller ikke dette fordi jeg nå har planer om å starte en sånn helse- og treningsblogg full av bilder av salat og knekkebrød og meg selv i diverse sexy treningspositurer (ok da, kanskje noen bilder). Dette er kun for informere, slik at venner og bekjente ikke får granatsjokk om de ser meg knaskende på en gulrot eller i fullt firsprang gjennom Kanadaskogen. Blir jo også større press på meg å gjennomføre dette her ettersom jeg går ut "offentlig".

Jaja, da gjenstår det å ønske lykke til til meg selv, og jeg eier ikke mer skam i livet enn at jeg trår til med en aldri så liten klisjè-låt sånn helt til slutt.

onsdag 30. januar 2013

Østlandsk = tulledialekt

Skolene i Bergen har tydeligvis et klassisk bergensk syn på språket øst for fjellheimen


Dette er skolen til Joakim sitt forslag til hvordan man kan variere leseleksen. Konklusjonen er klar: På østlandet snakker de bare tullespråk!

mandag 28. januar 2013

Pakke

Jeg har fått pakke i posten! Og dersom jeg har forstått dette med blogging riktig så må man blogge når man får noe nytt. Det er sånt som proffene gjør, og hvem vil vel ikke være proff?











Pakken kom fra NetOnNet, og er full av spennende innhold.
Det er en nettverkskabel og en HDMI kabel, som er henholdsvis bare 1 m og  0,75 m lang. Disse skal i AppleTV boksen. Man kan si hva man vil, men for damer er størrelsen viktig. Og når det gjelder ledninger så er mindre bedre (i motsetning til andre ting, hirr hirr - sett inn bilde av koffert her). Damer elsker korte ledninger. Mer sexy enn 75 cm er det vanskelig å få det.

Så har vi en trendy veske for oppbevaring av min kjære iPad. Jeg vet ikke om det kan kalles en designer-veske. Den kommer fra Andersson,og om Andersson faktisk viser seg å være en slags designer, så er vel dette også en designer-veske. Å kalle det noe annet ville jo bare vært en fornærmelse. Og så gjør den jobben som veske i tillegg.


Til slutt har vi en fancy dings som gjør at man kan bruke to hodetelefoner på èn iPad (eller annen dings med hodetelefoner). Selv uten å ha prøvd det må jeg jo konkludere med at dette er bra greier. Så her er det bare til å sette av tid for en kosekveld med sin kjære foran skjermen med hver sitt headsett. Romantikk mor og far aldri fikk mulighet til. Navnet på denne dingsen er også passende for anledningen: iLuv.


Og til slutt litt gratis reklame for NetOnNet (som gjerne må ta kontakt om de ønsker å donere). De har fri frakt. Fri frakt - alle gjerrigknarkers drøm! Prisene generelt er også til å leve med. Love it!

onsdag 23. januar 2013

Fringe sesong 5 - den store finalen (med spoilers)

Nylig kom vi oss gjennom femte, og siste, sesong av serien Fringe. Dette er en serie som jeg og Eli Beate har fulgt med stor begeistring, og vi var meget spente på hvordan de hadde tenkt å avslutte denne serien.

Personlig synes jeg ikke sesong 5 levde helt opp til forventningene. *SPOILERS AHEAD*
Borte var episodene hvor teamet etterforsker saker med merkelige hendelser og gjør avslørende oppdagelser. Handlingen foregår nå i fremtiden og fokuserer på kampen mot The Observers, som har tatt over styringen av jorden, og ikke på noen positiv måte.Walter har en plan for å slå tilbake, men etter at Winmark, en av sjefsobserverene, har tuklet med hjerne til Walter har han problemer med å huske detaljene i planen. Så den røde tråden i serien blir dermed å finne tilbake til detaljene i planen.

Høydepunktet i sesongen var for meg den perioden med Peter på hevntokt hvor han putter en chip fra en Observer inn i seg selv og gradvis blir som dem. Er også et par episoder der teamet benytter seg av teknologi o.l som de har tatt vare på fra tidligere saker og bruker dette som våpen mot Observerene. Det er også interessant å følge utvikling av Walters personlighet og dreiningen mot den gamle kyniske forsker-tankegangen.

Siste-episoden og selve avslutningen var nok ikke like dramatisk som de øvrige sesongavslutningene, og man kan godt si at det ble en "happy ending" til slutt. Ihvertfall så happy som det er mulig å få den.

Som stor Fringe-fan anbefaler jeg selvfølgelig å se denne sesongen også. Har du ikke sett serien, er det bare til å gå i gang med sesong 1. De to første sesongene er tilgjengelig på Netflix. Man bruker gjerne 2-3 episoder på å komme i gang, men deretter suger man til seg episode etter episode.

En sånn dag

Mirabell våknet jevnt og trutt i løpet av natten, og det var opp klokken 05.30 for å gi henne mat. Kjenner at dette blir dagen for godt sukrete cappucinoer.

tirsdag 22. januar 2013

Heeeeyyyyy - Macarena

Ble vekket i 5 tiden i morges av litt sutring og klaging fra Mirabell. Ble et par runder med tilrettelegging av smokk, pledd og dyne før jeg kunne legge meg til og kanskje få en halvtime ekstra med søvn før vekkerklokken skulle ringe.
Det viste seg å være lettere sagt og gjort, for helt uten videre klarte jeg å få den gamle slageren Macarena på hjernen mens jeg lå der. Og alle som har hørt den vet at den ikke akkurat gjør det lettere å få sove.
Hvordan klarte denne sangen i det hele tatt å snike seg inn i hodet mitt? Må nok ha hatt noe med Kick Off partyet på jobb forrige helg. Da det ble det stor ståhei på dansegulvet da denne ble spilt.
Er jo en gammel "schlager", om man kan kalle det det. I min ungdoms tid var dette en ypperlig låt å kunne snike seg innpå damene og kjøre de berømte Macarena-moves'ene på dansegulvet.

Og ja - jeg har singelen. Tror ikke det noensinne kom et album...

mandag 21. januar 2013

Det kontantløse samfunn - en utopi?

Det er få ting her i livet som irriterer meg noe særlig, og sjelden er det verre enn at det går over like fort som det kommer. Men en liten irritasjon, kall det gjerne en filleting, klarer ikke slippe taket.
Det er nemlig den følelsen man får når man kommer til butikken, klar for å gjøre storhandelen, men oppdager at man ikke kan få tatt en handlevogn. Hvorfor? Jo, fordi man ikke tilfeldigvis har en tier på seg!

Her følger jeg med i samfunnutviklingen og bruker kun kort som betalingsmiddel og så blir jeg straffet for at jeg ikke har tatt med meg ti kroner når jeg skal på butikken (jeg har dessverre ikke en sånn nøkkelringdings heller). Er jeg heldig så har jeg en tier liggende i bilen, men sist gang måtte jeg ty til minibanken, og siden den var tom for hundrelapper endte jeg opp med å ta ut 200 kroner. For å få meg en handlevogn. Måtte attpåtil stå i lang kø for å få vekslet.

Jeg skjønner jo at butikkene må ha et slikt system all den tid folk er så late at de lar vogner stå igjen på parkeringsplassen eller tar dem med hjem (hvem drømmer vel ikke om å ha en handlevogn i hagen). Så Folk Flest får ta skylden. Dessverre så tror jeg ikke folk flest er i stand til å skjerpe seg heller. Folk Flest er som regel late og selvopptatte og orker derfor ikke det voldsomme slitet det er å gå tilbake for å sette på plass handlevognen. De har kanskje en spinning-time å rekke.

Selv får jeg bare jobbe mentalt med å takle situasjoner der jeg står utenfor butikken med kortmappen i den hånden og kroner 0 i ingen hender. Så jeg heller putte en tier i alle jakkene mine og sørge for at de holder seg der. Jeg har jo ikke annet å bruke tierne på uansett..

fredag 18. januar 2013

Slutten på en era

For ikke mange dagene sidene ble det meldt i engelsk presse at Play.com legger ned butikken sin, og går over til å bli ren markedsplass. Dermed er det slutt for et trofast kundeforhold som har vart i over 10 år, siden min første bestilling av Ali G, Aiii og frem til min foreløpig siste bestilling av The Dictator. Artig sammentreff da at hovedrolleinnehaveren i begge er Sacha Baron Cohen.

Totalt over de 10 årene er det bestilt 315 gjenstander. Hovedsaklig billige DVD'er, litt musikk innimellom, og i de senere årene PS3 spill og BluRay filmer. Alltid under den magiske 200-kroners grensen, og mer enn ofte godt under 100 kroner også. Så med en snittpris på litt under £10 kan vi kanskje regne oss til at jeg har overført 25 000 kroner til den lille bedriften på øyen Jersey. 2500 i året, 200 kroner måneden. Bedre enn å røyke bort pengene ;)

Hvilke alternativer har man nå da?
Zavvi.com er en nettbutikk som minner veldig om Play, både i innhold og pris. Her får man spill og filmer (men ikke musikk) til noenlunde samme pris som hos Play, inkludert fri frakt. Hver mandag har de også Mega Monday tilbud, der man av og til kan komme over noen ekstra billige skatter. Leveringstiden er derimot ganske drøy, gjerne 2-3 uker om man er ekstra uheldig.

Amazon (den engelske) har også lave priser på underholdningen. Her må man dog være oppmerksom på en ganske drøy fraktkostnad - spesielt for spill. Derimot så får man trukket fra moms på tingene man bestiller (ikke bøker), noe som for tiden utgjør et avslag på 20%. Dessuten får man fri frakt på bestillinger over £25.
"Jammen, da kommer jo man over den beryktede 200-kroners-grensen!". Ikke nødvendigvis svarer jeg da. Grensen på £25 inkluderer nemlig portoen og er før momsen trekkes fra. Så har du en bestilling på totalt £25  inkludert frakt, så kvalifiserer du for gratis levering. Om frakten er £3 så er prisen på varen £22. Fortsatt over 200 sier du? (litt avhengig av kursen på pund). Vi har jo ikke trukket fra momsen enda. Og vips så er vi nede i totalt £18 (grovt avrundet) for det man har bestillt.

Det norske/nordiske markedet har blitt betraktelig mer konkurransedyktig på pris, spesielt på film. Elkjøp og Lefdal trår i blant til med gode forhåndsbestillingspriser på film, men det er helst eldre titler innen film og spill man kan få noe særlig lavpris på. Stort pluss for fraktfri levering.

Den siden jeg bruker mest av de "lokale" er nok cdon.com. Her har de stadig vekk noe på tilbud, og jeg synes det er spesielt innen tv-serier de har gode priser. Liten minus for frakt (29 kroner), men de har innimellom fraktfrie kampanjer, samt at man iblant mottar små gavekort- eller rabattkoder man kan benytte. Cdon er også stedet å gå dersom man har slengt håndkontrollen til PS3'en i gulvet litt for mange ganger.
Sluppet inn avgjørende mål i FIFA13?
Om du har noen tips om andre steder å gå til for billig film, musikk eller spill så legg gjerne igjen en kommentar om det.

torsdag 17. januar 2013

Søskenkjærlighet

Det er ganske så herlig å se hvor opptatt Joakim er av søsteren sin. Han er stadig vekk borte for å kose med henne og vise seg. Og det er minst like herlig å se hvor glad og ivrig Mirabell blir når storebroren kommer bort til henne.

Så her i morges mens jeg gjorde meg klar til skolekjøring og jobb, og Eli Beate var på badet, fikk Mirabell sitte i sofaen og se barne-tv med Joakim. Og Joakim satt seg med en gang inntil henne for å passe på og kose med henne før han skulle gå.

Det er også veldig viktig for ham å få sagt "Hadet" og "God Natt" til henne før han går. God Natt sier han for at hun skal få sove godt om natten mens han er hos moren.

tirsdag 15. januar 2013

Kim Ojo

Som Brannsupporter og partourkortinnehaver føler jeg meg nærmest forpliktet til å mene noe om Kim Ojos overgang fra Brann til Genk i Belgia.

Mange vil nok mene at det er godt å bli kvitt ham, spesielt etter at han gikk ut og uttrykte sin misnøye med klubben. Nå hadde heller ikke Ojo noen spesielt god sesong i fjor, ihvertfall ikke sammenlignet med debutsesongen, da han tok Tippeligaen med storm. I tillegg var han inne i siste kontraktsår og man kunne risikert at han hadde forsvunnet uten at klubben satt igjen med en eneste krone i kompensasjon.

Sånn sett er det bra at Brann klarer å få en liten slant penger for Ojo, samt at man nå har tid til å finne en erstatter innen seriestart 17.mars. Tidligere VIF- og Fredrikstadspiller Martin Pusic er nevnt. Slettes ikke noe dumt valg, spesielt med tanke på at han er Bosman spiller og dermed ikke medfører noe særlig økonomisk risiko.

Det blir spennende å se hvordan Brann skal håndtere tapet av Ojo rent taktisk og spillemessig. Ojo var en meget sentral del av Branns angrepsspill (naturlig nok kan man kanskje si ettersom han var eneste spissen). Brann prøvde i hovedsak å utnytte fysikken til Ojo med å pumpe lange baller mot ham slik at han enten kun stusse videre i bakrom, holde på ballen for å vente opp medspillere, eller i noen tilfeller finne på ting på egenhånd. Denne taktikken fungerte veldig bra i Ojos første sesong i Brann, men i fjorårssesongen var motstanderne bedre forberedt på dette, i tillegg til at Ojo selv ikke var like på hugget.

En slik taktikk vil ikke fungere med en spiller som Pusic, og det får meg nesten til å frykte at Brann kan finne på og hente tilbake Azar Karadas. Det ville rett og slett bare vært trist.

Nei, da vil jeg heller håpe på en endring til et angrepsspill med fokus på raske og tekniske spillere som Erik Huseklepp, Kristoffer Larsen og Amin Askar (jeg utelukker bevisst Bentley). Det vil forhåpentligvis også lokke tilbake en god del tilskuere.

mandag 14. januar 2013

Så var det min tur..

Ja, så er det altså blitt blogger av meg også. Og slik jeg har skjønt det så starter man alltid bloggen med en liten presentasjon av seg selv og hva man skal skrive om (normal høflighet vil jeg tro)

Dette er altså meg, Per, for anledningen sammen med min 6 måneder gamle datter Mirabell. Bildet er tatt i det vi følger min sønn Joakim på 6 år til svømmetrening. Hjemme i huset venter samboeren min Eli Beate og hennes sønn Kevin på 15 år. Rett og slett en fin gjeng.


Hva slags blogg tenkte jeg dette skulle bli da?

Mote (eller Fashion som det gjerne heter)? - neppe noe for en kar som bor i pysjbukse utenom arbeidstid, og bruker klær til de går i oppløsning, eller har gått en fullstendig motesyklus.

Politikk og religion og sånt? - som nevnt i profilen min: jeg er en enkel sjel. Det innebærer at jeg har null og niks å bidra med i politiske og religiøse debatter, og ønsker heller ikke gjøre en innsats for å kunne gjøre det. Men det kan jo alltids hende at jeg streifer innom det ved en tilfeldighet.

Trening? - Jeg trener. Eller rettere sagt: deltar i sportslige aktiviter, uten noen som helt forbrenningsmål, kaloritelling eller kilooppdateringer. Jeg fungerer både som keeper og utespiller for Old Boys laget til Trane, og synes det gir meg akkurat passe treningsmengde.

Nei, her blir det nok hverdagslig fjas blandet med svake og sterke meninger om ting som opptar den gjennomsnittlige mann, slik som fotball, film og spill. Og siden det å være far er en fritidsaktivitet jeg praktiserer ganske så mye, så blir det nok en del om det temaet også.

Så velkommen skal du være :)