10-kronersfest

Jeg legger aldri skjul på at jeg er ganske enkel til sinns. Og en av de mange fordelene med det er at man får ta del i ganske så enkle gleder. Som for eksempel denne uken da tilbudsavisen fra Coop Obs ramlet ned i postkassen og kunne fortelle at nå er det 10 kronersmarked. Da har man lov å bli glad.

Hva kommer egentlig denne gleden av?
Her er det nok snakk om den gode følelsen av å gjøre et kupp og spare store mengder med kroner. Spiller ingen rolle om varen er satt ned fra 11 til 10 kroner, eller om du kan få den til 9 kroner på Rema. Et kupp er et kupp.

Så da er det bare å bevæpne seg med pris-scanner og bæreposer og sette i gang på nærmeste Coop Obs. Til alle som enda ikke har prøvd ut dette geniale systemet sier jeg bare "Go for it, man!". Plukk varer, scan og pakk i pose. Så er det bare å ploge rett forbi all kø, betale og reise hjem for å beundre alle besparelsene du har gjort.
Med mindre du blir plukket ut til tilfeldig rutinekontroll, noe som betyr at du må pakke alt ut av posene og sende varene gjennom en vanlig kasse, og enkelt og greit dreper alle fordeler og gleder du trodde du fikk oppleve.

En av mine aller største begeistringer i forbindelse med 10-kronersmarkedet er at du får kjøpt ostepop, eller mer eksakt: Cheez Doodles, til bare 10 kroner. Dette er noe man har kunnet gjøre siden første gang jeg flyttet hjemmefra for å begynne på folkehøgskole i 1995. Så mens det meste annet her i livet har blitt dyrere så er det fortsatt mulig å få seg en deilig pose ostepop til bare 10 kroner! Hvis ikke sånt gjør deg glad så er du jaggu en trist stakkar.

Fyll på

Jeg har mange års erfaring fra slike 10-kronersmarked og jeg ønsker derfor å dele litt lærdom til mine lesere. Det aller viktigste er å beherske seg. Dette er ikke alltid like lett å tenke over. Kalkunservelat til 10 kroner pakken gjør det kanskje fristende å plukke med seg 5-6 pakker, men med mindre du har tenkt å spise kalkunservelat til frokost, middag og kvelds de to neste ukene bør du tenke deg godt om. Ellers ender du opp med å kaste halvparten pga holdbarhetsdatoen. Og har du egentlig spart så mye da? Nei, det har du ikke.
Samtidig må du også ta hensyn til at du gjerne skal ha med deg litt rødbetsalat og italiensk salat, og dette påvirker jo også mengden kalkunservelat du kommer til å spise (med mindre du har planer om 100% fråtsing).
Så begrensning og planlegging er de to viktigste stikkordene å ta med seg før man hiver seg over et 10 kronersmarked.

I gamle dager, faktisk helt siden tidenes morgen, var det mannens oppgave å komme hjem med et fristende og velfødd bytte etter en lang og strevsom dag på jaktmarkene. Slik er det også for den moderne mann. Man må vise til resultater og man må vise overfor kone og barn at man er fullt i stand til å fø dem. Byttet fra en jaktdag på 10 kronersmarkedet kan lett sammenlignes med de som i steinalderen kom slepende hjem med en feit og fin mammut på spyd.

Glede for hele familien

En utfordring i etterkant av jakten er å få resten av familien til å forstå at selv om det er ekstra fullt i skap og fryseboks så betyr ikke det automatisk at det er minipizza og ostepop til kvelds hver dag. Selvsagt kan man flotte seg litt med en ekstra torskefilet til middag i blant, men skal kuppet virkelig være et kupp må man følge de samme matvanene som før.

Skulle du gå glipp av denne ukens 10-kronersmarked, eller du føler at du ikke har fått utnyttet det til fulle, så kan du trøste deg med at det bare er èn måned, maks to, til neste 10-kronersmarked. Så det er bare til å glede seg.

Tannlegebesøk

Jeg har registrert at det blogges lite om tannlegebesøk, så her føler jeg at jeg endelig er på den litt innovative siden av blogguniverset. Det har kanskje også noe med at jenter i alderen 14-21 ikke synes det er så fryktelig kult å gå til tannlege, med mindre det da er snakk om en heftig tannbleking eller en eller annen form for kosmetisk inngrep.

Og det er jo egentlig litt trist. Her har de gratis, eller sterkt prisredusert tannpleie tilgjengelig og så benytter de seg ikke av det. Hadde det vært meg hadde jeg gått hver uke. Det er en veldig vinnende følelse å gå ut fra tannlegekontoret med beskjeden "Null hull". Nesten så bra at det er verdt de tusen kronene det koster bare å få gjort den kontrollen.

Fullt så heldig var jeg ikke denne gangen. Det hadde sneket seg inn et aldri så lite hull. Og da er det ikke mye å glede seg over, spesielt ikke i lommeboken. Det er lite å gjøre for å lindre akkurat den smerten, men for den øvrige smerten finnes det bedøvelse. Jeg har ikke noe spesielt behov for å vise min manndom ved å la være å ta imot bedøvelse.
Nå skal jeg dessuten si nok en ting som gjør meg enda eldre enn jeg trenger å være (føler disse utsagnene kommer tett for tiden): Da jeg var ung var det ikke noe som het bedøvelse hos tannlegen. Der måtte man bite tennene sammen (eller kanskje ikke akkurat det) og ta imot det som kom av borring, hamring og saging. Etterpå fikk vi en velge en liten leke som plaster på såret ("fluor på gommen" er vel det mer korrekte).

Jeg husker også at skoletannlegen hadde en ganske velutvokst byste, for å si det på en dannet måte. Denne ble gjerne lagt tett inntil pasientens ansikt mens arbeidet pågikk. Det er mulig dette var tenkt å ha en beroligende effekt, men jeg var nok litt for ung på den tiden og fikk aldri den samme avslappende følelsen jeg antageligvis ville fått nå.

Jeg hadde lyst til å avslutte med et bilde fra selve inngrepet, men jeg er litt usikker på om en 36 år gammel mann kan si til tannlegen sin : "Duh, kan ikke du bare ta et sånt bilde av meg når eg liksom bare ligger her. Så kan eg putte det på den kule bloggen min, på en måte liksom"

Men kanskje ved neste besøk kan jeg si: "Hvis du vil så kan vi ta et bilde og legge det på bloggen min. Du så meg kanskje på frokost-tv her forleden? Hvis du gir meg et generøst avslag på regningen skal jeg skrive mye fint om deg og anbefale deg til alle leserne mine"

Så da får det heller bli et bilde av hvordan jeg følte at det så ut.

Tannlegen som herved gis litt gratis reklame er Sentrum Dental (fancy navn ja) og holder til i... riktig: sentrum. De er neppe Norges billigste, men de er flinke og hyggelige, og har attpåtil et moderne venterom med tidløse Ikeamøbler, flatskjerm som viser praktisk tann- og munnpropagande, og litt andre blader enn Allers fra 2008.

Cupkakes

Jeg får stadig tips og råd fra venner og selvutdannende blogg-eksperter, og et av stikkordene som ofte går igjen er cupkakes. Ved nærmere ettersyn er det tydelig at de fleste i blogg-toppen har på et eller annet tidspunkt postet sine cupkakes til stum beundring fra alle lesere. Skal jeg følge mine drømmer om rikdom, berømmelse og frokost-tv må jeg nesten følge i sporene til de som har tråkket opp stien på vei mot toppen.

Det jeg oppdaget i etterkant var at det er vanlig å fotografere hele sekvensen. Alt fra blanding av deig, røring av egg og innsetting i stekeovn. Men så trodde jo jeg at jeg egentlig drev og lagde muffins før det gikk opp for meg at jeg like gjerne kan kalle det cupkakes, så lenge jeg passer på å pynte de litt. I dette tilfellet har jeg gått for en mandel på toppen.

Dette er altså en sjokoladevariant, men la meg straks påpeke at det er av den sunne typen. Det er blant annet brukt kakao og det er faktisk fullt tillatt i selv de tøffeste slankemiljøer. Dessuten er sukker byttet ut med et produkt som heter Splenda.
Dette er sukker uten sukker. Et kokainlignende stoff basert på luft. Dette gjør at om man skal bruke 10 gram så holder det ikke bare med en spiseskje slik man gjerne skulle tro. Nei, da er det litermål som gjelder.




Muffinsene  Cupkakesene høstet store lovord fra et uavhengig testpanel fra den nærmeste familien. Og dette var ikke skryt av den typen  man fikk når man kom hjem fra sløyden på ungdomsskolen:

"Næmmen for et fint skjærebrett du har laget Per"

"Det er et fuglehus"

"Ja! Det var fint det!"

Dagens trilleturantrekk

En trilletur er ikke bare en trilletur. Det er ikke noe man gjør kun for å få barnet til å sove eller gi det frisk luft. Nei, her er det snakk om enhver forelders sjanse til å gå ut i verden og vise at man har utrettet noe stort. Og da kan man nesten ikke kle seg i hva som helst heller.

Nå har det den siste tiden vært tett regn, lett orkan og temperaturer såvidt over null, så man har vært nødt til å kle seg litt praktisk. Men så snart skydekket klarner og temperaturen kryper oppover er det på tide å kle seg litt skikkelig. Og da velger man gjerne et antrekk som sier noe, som har et "statement" som det heter på godt norsk. "Her kommer jeg med denne fantastiske lille ting jeg har vært med å produsere. Jeg er ikke noen hvemsomhelst".

Du kan gjerne nynne på Dressmann-sangen. Det gjør jeg.

Uansett hva man mener om eleganse, stil og uttrykk må man også være praktisk. På denne måten sier man også: "Jeg har tenkt på alt, jeg". Vi snakker fottøy, og vi snakker om å vise at jeg kan gå hvor enn jeg måtte ønske, og jeg kan gå der ganske kjapt, og nokså behagelig.

En ting man må tenke over er ens egen svettefunksjon. En tett bomullsskjorte fra Dressmann er nok ikke det mest pustende materialet som finnes, og er du av typen som lett får store våte ringer under armene og fine små elver nedover ryggen bør du vurdere et annet antrekk. Eventuelt bare bli hjemme.

Ser frem til å treffe på flere velkledde menn på trilletur utover våren og sommeren.

Leketøyprodusentenes feilslåtte strategi

Etter to og en halv uke med førstehåndsobservasjoner av hovedmålgruppen for verdens leketøyprodusenter har jeg bare en ting å si: Dere har bommet fullstendig!

De små nusselige og fargerike dingsene som skrangler eller spiller en tilfeldig melodi fungerer kanskje fint det første halve året til en passiv ny verdensborger, men så snart mobiliteten øker, forsvinner også interessen for alle disse produktene som enten er kjøpt, fått eller arvet i store mengder.

Ingenting å si på utvalget

Her må leketøysindustrien ta lærdom av elektrobransjen. De ser nemlig ut til å ha funnet oppskriften på hva som gjør et produkt interessant for en liten oppdager ute på sin første ekspedisjon.

Hallo du! Hva har du liggende her mon tro?

Takk, denne ser gøy ut

Og det trenger ikke være blinkende lys for å tiltrekke oppmerksomheten heller. En avslått og helt svart Blu-Ray spiller er for eksempel veldig fascinerende å plukke på, selv om den ikke gir noen som helst respons eller lyd (annet enn lyden av små barnehender hamrende mot billig taiwansk plast). Samme med en liten og kjedelig høyttaler.

En hel kasse med leker sier du? Nei takk, jeg foretrekker å demontere denne høyttaleren

Så mitt forslag er at Brio, Toys'R'Us, BR Leker og resten av gjengen tar inn store partier med fjernkontroller, stikkontakter, ledninger, og svarte bokser med et par diskret knapper på. Så skal dere se det blir (enda mer) penger på dere. 

Værsågod.