Lenge siden det har vært nevnt noe angående vekten og noen lurer kanskje på om jeg har sprukket..Neida, det går rette veien som man tydelig kan se fra bildet.Etter helgen med 3 dagers sykdom var faktisk vekten nede i 87, men kroppen har hentet seg litt inn igjen kan man si. Har blitt dårlig med trening i det siste også, og i tillegg har jeg vært på 3 dagers teambuilding med jobben. Teambuilding blir fort til bodybuilding når man blir servert godbiter på løpende bånd.
Scampi med ost surret i spekeskinke og bakt i ovn, etterfulgt av finnbiffgryte. Slik bygger man kropp på fjellet.
Martin gjorde en strålende jobb med tilberedningen, til tross for at han er svensk. Bork-bork.
Heldigvis kunne jeg velge vekk brownies til dessert. Man skulle kanskje tro at en pakke Toro brownies er noe alle kan klare, men for to av mine kolleger viste det seg å være en for stor oppgave. Heldigvis har begge to kvinner i sitt liv, så det er foreløpig ingen fare for at de skal dø foran kjøleskapet.
 |
| Hammer og meisel måtte til slutt tas i bruk |
Påsken står for døren med all slags marsipankledde fristelser. Det vil nok kreve både disiplin og en halvmaraton eller to for å jobbe seg videre nedover 80-tallet i den perioden. Pytt, pytt, ingen hast. Man må jo kunne kose seg litt i blant, og da nytter det ikke bare med mandler og appelsin.
Som ivrig leser av bloggen husker jeg når denne vektminskingen begynte, og der var det noe om noen julegavebukser som ikke passet. Passer de nå? Are we there yet? Blir det i tilfelle dagens outfit snart?
SvarSlettJeg gikk faktisk med den buksen tidligere i uken. Litt skuffende at du ikke fikk med deg det...
SlettJeg fikk den på uten å miste pusten, men fortsatt henger det litt vom over buksekanten, så det er enda et lite stykke igjen